Universitetskonferansen Hamar 14. mars 2006

Konferansen ble åpnet av Inger S. Enger, medlem av Kirke, utdannings- og forskningskomiteen og stortingsrepresentant fra Oppland. – Innlandet har alt, unntatt hav og universitet. – Det siste må vi gjøre noe med, sa hun. Hun pekte videre på viktigheten av at høgskolene bygger videre på fag som er unike og som er relevante for regionen. Samhandling med omgivelsene kan gi et unikt universitet, og å møtes til en årlig universitetskonferanse, er en viktig del av byggingen, slo hun fast.

Leder for Styringsgruppa i Prosjekt Innlandsuniversitetet (PIU) og rektor ved Høgskolen i Gjøvik, Jørn Wroldsen, gav en gjennomgang av status for prosjektet, og viste blant annet til den faglige utviklingen som har vært siden oppstarten i 2000. – Prosjektet har siden oppstarten fått godkjent 16 mastergradsutdanninger, og vi har tre til under behandling. Videre arbeider vi med fem doktorgradsprogrammer. – Så som dere ser, har vi oppnådd svært gode resultater, sa Wroldsen, og la til: – Men vi bygger ikke noe universitet hvis vi glemmer grunnfjellet som er de lavere grads utdanninger.

– Et universitet vil være viktig for utviklingen av næringslivet i Innlandet, sa konsernsjef i Eidsiva Energi AS, Ola Mørkved Rinnan. For å understreke dette fremhevet han at det kun er ni kommuner i Sverige som er i utvikling og vekst, og at fellesnevneren for alle disse er at de har et universitet. – Vi trenger flere innovasjons- og utviklingsmiljøer og nære kompetansetjenester, sa han, og uttykte stor tro på knoppskyting fra utviklingsmiljøene.

Morten Støver fra Nordlandsbanken ASA ga en redegjørelse for hvordan universitetsmobiliseringen i næringslivet i Bodø har vært i forhold til Høgskolen i Bodø sitt arbeid for universitetsstatus. Han ga en oversikt over den regionale finansieringen av universitetssatsingen. – Det er dobbelt så langt fra Oslo til Mo i Rana, som det er fra Mo i Rana til Oslo, sa Støver for å illustrere utfordringene knyttet til å være lokalisert i distrikts-Norge, og la til at satsingen på høyere grads utdanning har ført til at kompetent arbeidskraft i større grad nå en tidligere søker seg til landsdelen.

Ina Roll Spinnangr og Åse Øverland, studenter ved Høgskolen i Gjøvik, var utfordret til å si noe om hva studentene kan tilføre næringslivet. De fokuserte særlig på Læring i Bedrift – ordningens gunstige effekter for så vel bedrifter som studenter. – I fremtiden tror vi at nettopp slike ordninger som Læring i Bedrift vil kunne være en av flere faktorer til at man velger å studere i Innlandet, sa de. Studentene kunne dessuten fortelle at det er startet et samarbeid mellom studentene ved de tre innlandshøgskolene i forhold til å være med på universitetsbyggingen.

Professor Tor Selstad ved Høgskolen i Lillehammer snakket om sammenhengen mellom universitetet og regionbyggingen. Ringvirkningene av et universitet vil være store for hele regionen, sa han, og var veldig tydelig på at universitetsutviklingen og regionbyggingen er gjensidig avhengig av hverandre: – Uten et universitet i Innlandet – ingen Innlandsregion, og uten Innlandsregion – intet Innlandsuniversitet, sa Selstad.

Ordfører i Lillehammer, Synnøve Brenden Klemetrud fokuserte på om et universitet vil gjøre Innlandet mer attraktivt som bo- og arbeidsmarked. Hun trakk fram noen eksempler, bl.a. film- og toppidrettssatsingen ved Høgskolen i Lillehammer, for å tydeliggjøre de positive effekter en høyere utdanningsinstitusjon har for en vertskommune og omkringliggende kommuner ift bosetting og sysselsetting.

Fylkesmann i Hedmark, Sigbjørn Johnsen beskrev universitetene som tidsbestandige formidlere av historiens lange linjer, og som kulturinstitusjoner og maktsentra. – Universitetet er et arnested for forskning og anvendt vitenskap, men det er også et arnested for sosial utvikling og regional vekst, sa Johnsen. Han minnet om at det er mange som er ute etter å gjøre det samme som Innlandet, nemlig å skaffe seg fortrinn for å vinne kampen om den attraktive arbeidskrafta i framtida. – Vi bør kanskje sette oss det beskjedne målet at Innlandet skal bli det mest attraktive og foretrukne området for ungdom og framtidas arbeidskraft, sa han.

Fylkesordfører i Oppland, Audun Tron, oppsummerte konferansen. Han fremhevet de gode faglige resultatene som høgskolene har levert, - noe som øker behovet for regional finansiering. Med Kompetanse-, Universitets- og Forskningsfondet for Innlandet AS (KUF-fondet) det ligger til rette for fortsatt god framdrift, mente Tron. – Vi har imidlertid en jobb å gjøre når det gjelder forankring ift samfunns- og næringslivet, sa han, og viste til at bare 10-12 av konferansedeltakerne kom fra næringslivet.