Universitetskonferansen Lillehammer 8.februar 2005

Universitetskonferansen for Innlandet som ble arrangert for første gang, fant sted på Lillehammer 8. februar 2005, med en stram timeplan og for fullsatt sal med over 200 deltakere. Tilstede var både aktører fra høgskolene, fylkeskommunene, næringslivet, samt politikere og studenter. Konferansen viste at det er stor vilje og engasjement for å utvikle et universitet i Innlandet, og at det er en forståelse for at dette er et langsiktig arbeid som krever stor besluttsomhet, tydelige prioriteringer, fokus på det faglige utviklingsarbeidet og bruk av positive virkemidler i gjensidig respekt og forståelse.

Prosjekt Innlandsuniversitetet tar utgangspunkt i å samle alle de tre høgskolene til ett universitet – men ikke under samme tak. Det som er tanken, er å skape et nettverksuniversitet med til sammen ca 7.500 studenter, ca 850 ansatte og et årlig budsjett på ca 700 millioner kroner.

- Det er det faglige innholdet som er avgjørende og ingen kan piskes til faglig kvalitet. Bruk heller gulrot. Det er ingen målsetting at høgskolene slår seg sammen raskt. Dere må samarbeide, ha respekt for hverandres behov og finne løsninger som er både i institusjonenes og regionens interesse, sa utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet til forsamlingen av høgskolefolk, fylkespolitikere og næringslivsfolk.- I dag etableres det ikke universiteter i Norge som følge av politiske vedtak. Høgskolene må forhåndskvalifisere seg faglig gjennom NOKUT, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, og kriteriene er meget strenge. Universitetsstatus gir ikke automatisk mer forskningsmidler, - det som bidrar til økte midler er fagmiljøenes kvalitet og evne til å levere faglige resultater, sa hun. 

 – Det er viktig at vi skal kunne tilby studentene et totaltilbud og klare å rekruttere nye studenter til regionen, sa rektor ved HiL, Gudmund Moren. Slik situasjonen ser ut i dag, er ikke høgskolene like attraktive som andre nytenkende høgskoler og universiteter.

 
– Vi trenger å tenke i nye baner. En sammenslåing er nødvendig og vil være det viktigste satsningsområdet for utviklingen av Innlandet. Vi må skape en region med tydelig identitet og profil med høyere utdanning som motor i et regionalt, nasjonalt og internasjonalt utdanningsmarked, sa Reidar Åsgård, leder for Arena Innlandet.

 
– Bygg på faglig styrke og lokale fortrinn. Tenk nytt og bruk egne styrker til å lage attraktive utdanningstilbud, forskningsprosjekter og kunnskapsklynger som ikke finnes andre steder i Norge, rådet administrerende direktør Paul Chaffey i Abelia. Han oppfordret til å rykke gradvis framover, og minnet om at det er bedre å gjøre noe veldig godt enn mye halvgodt.

Universitetsdirektør Inger Østensjø fra Universitetet i Stavanger oppsummerte og ga råd basert på erfaringer fra universitetssatsingen i Stavanger. Hun la vekt på at det måtte være god oppslutning om målene, tydelig profil og enighet utad. Videre vektla hun å sikre gode koblinger mellom universitetsprosjektet, regionale forskningsinstitusjoner, kunnskapsparker og samfunns og næringsliv (regional mobilisering).

Prorektor Pia Sandvik Wicklund fra Mittuniversitetet i Sverige ga en interessant orientering om dannelsen av dette nye universitetet, og fortalte hvorfor det nå går fra å være et nettverksuniversitet til et multicampusuniversitet. Administrasjonen er lokalisert med sine seksjoner på ulike campus, og fagmiljøene blir også samlet på campus fremfor at de skal samarbeide på tvers av campus.

Statsråd Kristin Clemet var ikke like optimistisk som fylkeskommunene og høgskolene til en eventuell sammenslåing, og stilte spørsmålstegn ved hva et universitet kan gjøre som en høgskole ikke kan. Men styringsgruppa med Yngve Haugstveit i spissen var ikke i tvil: - Et profilert universitet med sterke campuser vil gjøre oss mer konkurransedyktige og vil skape en framtid for Innlandet.

"Den som intet våger, intet vinner..."