Om prosjektet

Hvorfor universitet i Innlandet?

På landsbasis er det om lag 200.000 søkere til høyere utdanning årlig, og om lag 16.000 av disse (8 %) kommer fra Hedmark og Oppland. HiG, HH og HiL representerer med sine om lag 13.000 studenter og over 900 ansatte en betydelig virksomhet, som har store ringvirkninger for regionen. Den økonomiske aktiviteten underlagt høgskolestyrenes ansvar og myndighet er anslått til vel 900 millioner kroner per år. I tillegg representerer studentene og avledet aktivitet store verdier for regionen.

Universitets- og høgskolesektoren har vært gjenstand for store omstillinger de siste årene, bl.a. som følge av Kvalitetsreformen og innføringen av nytt finansieringssystem for høyere utdanning. Konkurransen om studenter og forskningsmidler har blitt sterkere, så vel nasjonalt som internasjonalt. Det pågår omfattende endringer i sektoren med strukturendringer og regionalisering av utdanningsinstitusjonene, samt en sterk sentralisering av studentsøkning og derved geografisk sentralisering av de økonomiske overføringene til sektoren.

For å stå sterkere i den skjerpede konkurransen om studenter og forskningsmidler, ser høgskolene i Innlandet store muligheter i et tettere samarbeid med sikte på sammenslåing og framtidig universitetsstatus. Staten stiller ikke midler til rådighet for denne utviklingen, og høgskolene er således avhengig av ekstern finansiering fra regionalt hold for å kunne realisere universitetsambisjonen.

Innlandet som region kommer svakt ut på de fleste statistikker knyttet til bl.a. demografi, verdiskapning/sysselsetting, forskning og utdanning. Kompetanse er en grunnleggende forutsetning for utviklingen av robuste og levedyktige regioner med et allsidig næringsliv, og Hedmark og Oppland har behov for et stort kompetanseløft i årene som kommer. Forskning og utvikling (FoU) er en av de viktigste kildene til en regions innovasjon og langsiktige vekst. Fylkeskommunene i Hedmark og Oppland er opptatt av at det må utvikles et tettere regionalt samarbeid mellom de sentrale, regionale aktørene, for å dekke regionens kompetansebehov på en best mulig måte og for å legge til rette for en styrket regional utvikling. Samarbeidet med høgskolene i Gjøvik, Hedmark og Lillehammer i Prosjekt Innlandsuniversitetet har derfor vært gitt høy prioritert de siste årene.

Gjennom Stjernø-utvalgets innstilling (NOU 2008:3 - Sett under ett - Ny struktur i høyere utdanning) er Innlandsuniversitetet og Innlandet som utdanningsregion satt på et mulig framtidig kart over universitets-Norge. Prosjekteierne i PIU ser denne synliggjøringen av Innlandet som utdanningsregion som en anerkjennelse til den systematiske og målrettede universitetssatsingen regionen har gjort siden årtusenskiftet.

Kvalifisering

For å kunne søke universitetsstatus må høgskolene tilby mastergradsstudier på minst fem områder og doktorgradsstudier på minst fire områder. Dette stiller blant annet krav til rekruttering og videreutvikling av fagpersonalet, og utvikling av nye studietilbud. Det er gjennom Prosjekt Innlandsuniversitetet gitt støtte til utvikling av et tjuetalls søknader om mastergradsutdanninger. De tre høgskolene tilbyr i studieåret 2010/11 20 mastergradstilbud med over 1000 studenter. I tillegg er det allerede to godkjente doktorgradstilbud på plass, og flere venter på godkjenning.

Høgskolene må videre ha én samkjørt og godt fungerende organisasjon før søknad om universitetsstatus kan sendes. Gjennom samarbeidsavtalen av desember 2010 (jfr. lenke nedenfor) er det enighet om et opplegg fram mot sammenslåing til én høgskole i Innlandet fra 01.01.2013. Ambisjonen er at en sammenslått høgskole i Innlandet skal kunne sende en søknad om universitetsstatus innen 01.01.2014.

Finansiering 

Prosjektet finansieres av det to fylkeskommunene, de tre høgskolene, Kompetanse-, Universitets- og Forskningsfondet i Innlandet AS (KUF-fondet) og prosjektrettet støtte fra næringslivet. KUF-fondet i Innlandet ble stiftet 21.12.05 for å sikre et langsiktig og forutsigbart finansielt grunnlaget for universitetssatsingen. Det er samlet sett skutt inn i overkant av 183 mill. kroner i fondet, hvorav fylkeskommunene i Hedmark og Oppland står for 50 mill. kroner hver, mens det resterende kommer fra kommuner i de to fylkene (80 mill.) og Eidsiva Energi AS (3.mill). Siktemålet er å få på plass en fondskapital på samlet sett 300 mill. kroner fordelt med en tredjedel på fylkeskommunene, kommunene og næringslivet i regionen.